Innhold på denne siden
- Hvor står glutenfri-hyllen?
- Hvorfor er det meste av det du kan spise ikke på glutenfri-hyllen?
- Hvilke avdelinger skjuler gluten uten at du forventer det?
- Hvordan leser du raskt i butikken?
- Hva med «kan inneholde spor av»?
- Er det overstrøkne akset en garanti?
- Bør du kjøpe mye av det du finner?
- Fryseren er din venn
- Skal du bruke handleliste eller gå etter øyemål?
- Hva om butikken du bruker har dårlig utvalg?
Første gang du handler glutenfritt, går du sannsynligvis rett til brødhyllen, blir stående og lure på hvorfor det ikke er noe der. Svaret er at glutenfritt brød som regel ikke står sammen med det vanlige brødet. Det står på en egen, gjerne liten, hylle et helt annet sted i butikken — og resten av det du trenger, er spredt over minst fem andre avdelinger du ikke ville tenkt på i utgangspunktet.
Hvor står glutenfri-hyllen?
De fleste Rema 1000-, Kiwi-, Coop- og Meny-butikker har en samlet glutenfri-seksjon i tørrvareavdelingen, ofte i nærheten av hylla for spesialkost, laktosefritt eller «sunn mat». I noen butikker ligger den ved siden av frokostblandinger, i andre nærmere pasta og ris. Det finnes ingen felles norm for plassering — det varierer fra kjede til kjede og til dels fra butikk til butikk innad i samme kjede. Skal du inn i en butikk du ikke kjenner, er det raskeste å spørre i kassa eller bruke butikkens app hvis den har søkefunksjon for varer.
Denne hylla dekker som regel: glutenfritt brød og rundstykker (ofte frosset), glutenfri pasta, glutenfritt mel og melblandinger, glutenfrie kjeks og knekkebrød, og noen ganger glutenfrie kaker eller søtsaker fra Semper eller Schär. Hvordan de ulike merkene skiller seg fra hverandre, går vi gjennom i glutenfrie merker og produsenter.
Hvorfor er det meste av det du kan spise ikke på glutenfri-hyllen?
Fordi det aller meste av et fornuftig glutenfritt kosthold ikke er spesialprodukter i utgangspunktet. Naturlig glutenfrie matvarer som ris, mais, poteter, belgvekster, de fleste meieriprodukter, fersk fisk, kjøtt og de fleste frukt og grønnsaker er glutenfrie uten at noen har trengt å bearbeide dem for å fjerne noe. De står akkurat der de alltid har stått — i grønnsaksdisken, kjøttdisken, meieriavdelingen og tørrvarehyllene for ris og belgvekster.
Det praktiske rådet er derfor å snu tankegangen: bruk glutenfri-hylla til de spesialproduktene du faktisk trenger (brød, pasta, mel), og handle resten som du ville gjort uansett. Jo mer av handlelista som består av naturlig glutenfri mat, jo mindre tid bruker du på å lete og jo billigere blir handelen — det går vi mer i dybden på i hva koster et glutenfritt kosthold og slik sparer du penger.
Hvilke avdelinger skjuler gluten uten at du forventer det?
Dette er den viktigste ferdigheten å bygge opp de første ukene, viktigere enn å finne glutenfri-hylla. Gluten dukker opp som bindemiddel, jevning eller smakstilsetning i produkter der navnet ikke gir deg noen advarsel:
- Sauser og buljong. Hvetemel er en vanlig jevner i klare og brune sauser, og maltekstrakt eller hydrolysert hveteprotein brukes i buljongterninger og fond.
- Pålegg og pølser. Kjøttdeig, kjøttkaker og pølser kan inneholde hvetemel eller strøkavring som fyllstoff og bindemiddel.
- Krydderblandinger. Ferdige krydderblandinger bruker ofte mel som antiklumpemiddel.
- Ferdigmat og frossenmat. Panert fisk, gryteretter og supper er blant de vanligste stedene å bli overrasket, fordi panering nesten alltid inneholder hvetemel med mindre annet er spesifisert.
- Snacks. Chips med krydderpulver kan inneholde maltekstrakt fra bygg, og noen typer lakris bruker hvetemel.
Full oversikt over disse produktgruppene finner du i skjulte glutenkilder du ikke tenker på og i matvaretabellen, som er organisert etter nettopp disse kategoriene: sauser og krydder, kjøtt og pålegg og ferdigmat.
Hvordan leser du raskt i butikken?
Å lese hver eneste ingrediensliste fra bunnen tar for lang tid når du står midt i rushtiden på en fredag. Det du trenger å lete etter er alltid det samme, uansett produktkategori: et navngitt korn (hvete, rug, bygg, havre, spelt, korasanhvete) uthevet i teksten, fordi glutenholdig korn er ett av 14 allergener som alltid skal framheves i ingredienslisten når det er brukt, ifølge Mattilsynet — uansett om produktet for øvrig er merket glutenfritt. Fulle regler for hva som skal stå og hvordan, finner du i slik leser du varedeklarasjonen.
To ord å kjenne igjen på forsiden:
| Merking | Grense | Hva det betyr for deg |
|---|---|---|
| «Glutenfri» | Høyst 20 mg gluten per kg (20 ppm) | Egnet for de fleste med cøliaki |
| «Svært lavt gluteninnhold» | Høyst 100 mg gluten per kg (100 ppm) | Bare fra korn som er særskilt bearbeidet for å redusere gluten — sjekk om det passer deg |
Begge merkingene er frivillige. Velger produsenten å bruke dem, må kravene være oppfylt. Hva de to grensene faktisk betyr i praksis, og hvorfor 100 ppm-varianten finnes, dekker vi grundigere i glutenfri-merking og 20 ppm-grensen.
Hva med «kan inneholde spor av»?
Dette er en frivillig advarselsmerking uten noen lovfestet grense — Mattilsynet krever ikke at produsenter bruker den, og det finnes ingen fastsatt terskelverdi for når den skal på. Ifølge Norsk cøliakiforening blir merkingen noen ganger brukt for å ha «ryggen fri» hos produsenten, og NCFs vurdering er at de aller fleste med cøliaki tåler produkter merket «spor av» godt i moderate mengder. Dette er NCFs erfaringsbaserte vurdering, ikke et myndighetskrav, og det er noe du selv må ta stilling til ut fra egen toleranse. Går du gjennom en periode med symptomer du ikke forstår, er det «kan inneholde spor av» — hva betyr det egentlig verdt å lese i sin helhet.
Er det overstrøkne akset en garanti?
Nei, det er en lisens, ikke et lovkrav. Symbolet med det overstrøkne akset (Crossed Grain) er en lisensordning gjennom Norsk cøliakiforening. Et produkt kan være fullt lovlig merket «glutenfri» uten symbolet — mange mindre produsenter velger bort lisensen av kostnadshensyn selv om produktet oppfyller kravene. Symbolet er nyttig som et raskt gjenkjenningstegn i hylla, men fraværet av det betyr ikke at produktet er utrygt.
Bør du kjøpe mye av det du finner?
Ja, som regel. Glutenfrie spesialprodukter forsvinner og kommer tilbake i sortimentet oftere enn glutenholdige varer, fordi de selges i mindre volum og butikkene lettere kutter dem ved omlegging av hyllelisten. Finner du et brød, en melblanding eller en pastasort som fungerer for husstanden, er det lurt å kjøpe flere enn du trenger denne uka — særlig hvis det er frossenvare. Mange med cøliaki som har levd med det en stund, forteller om produkter som var faste innslag i årevis og så plutselig var borte fra hylla uten varsel.
Det samme gjelder når du er på ferie eller besøker en by med bedre utvalg enn ditt eget nærmiljø. Ta med en ekstra pose hjem. Det er billigere enn å måtte handle på nett med frakt neste gang du går tom, og det gir deg et sikkerhetslager for uker der lokalbutikken ikke har fylt opp.
Fryseren er din venn
Det aller meste av glutenfritt brød selges frosset eller tåler frysing godt, og det er en av de enkleste måtene å unngå å stå uten på en hverdag. Kjøp flere brød eller poser rundstykker samtidig, del opp i mindre porsjoner, og ta ut det du trenger dagen før. Det samme gjelder glutenfrie boller, pitabrød og noen kjekstyper. Hvordan du oppbevarer ulike typer glutenfri bakst uten at teksturen blir dårlig, går vi gjennom i oppbevaring og frysing av glutenfri bakst.
Har du plass til det, er en liten fryseboks utelukkende til glutenfrie varer også en praktisk løsning i husstander der resten spiser vanlig brød — da slipper du å lete gjennom en fryser full av glutenholdig bakst hver gang du trenger noe raskt. Se glutenfritt kjøkken når resten spiser brød for mer om hvordan det fungerer i praksis i en delt husstand.
Skal du bruke handleliste eller gå etter øyemål?
Handleliste er ikke bare et tidsbesparende triks, det er en sikkerhetsforanstaltning. Når du står sulten i en ukjent butikk uten liste, er sannsynligheten større for at du griper et produkt du ikke har sjekket før, fordi det ser ut som noe du pleier å spise. Lag lista hjemme, gjerne sortert etter avdeling i den butikken du oftest handler i, og bruk noen minutter på research av nye produkter før du står i butikken — ikke mens du står der.
Hva om butikken du bruker har dårlig utvalg?
Utvalget varierer mye, både mellom kjeder og mellom enkeltbutikker i samme kjede — en Kiwi-butikk på et lite sted har sjelden samme bredde som en storbutikk i en by. Vi har egne artikler om hva du kan forvente hos de seks store kjedene: Rema 1000, Kiwi, Coop Extra, Mega og Obs, Meny, Bunnpris og Oda. Har lokalbutikken dårlig utvalg av det du trenger jevnlig, er nettbutikk eller en tur til en større butikk ofte mer tidseffektivt enn å lete forgjeves hver uke — se nettbutikker og spesialforhandlere for når det faktisk lønner seg.
Bor du nær svenskegrensen, er det verdt å vite at svenske kjeder ofte har bredere glutenfritt utvalg enn de norske — det dekker vi i glutenfritt på grensehandel i Sverige.
Uansett hvilken butikk du ender opp i: det du bygger opp over tid er ikke kunnskap om enkeltbutikker, men en lesemetode som fungerer overalt. Kan du navngi kornene, vite hvor de skal stå uthevet og kjenne igjen de risikofylte produktgruppene, spiller det mindre rolle hvilken dagligvarekjede du står i. Se handle glutenfritt for resten av klyngen om butikk, pris og innkjøp.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor har ikke alle glutenfrie varer plass på glutenfri-hyllen?
Butikkene samler bare de produktene som er laget spesielt for et glutenfritt kosthold — brød, mel, pasta, kjeks. Naturlig glutenfrie varer som ris, poteter, kjøtt, fisk, frukt og de fleste meieriprodukter står i sine vanlige avdelinger, fordi de ikke er merket eller markedsført som glutenfrie i utgangspunktet.
Er det trygt å stole på at alt på glutenfri-hyllen er glutenfritt?
I all hovedsak ja, men les likevel pakken første gang du kjøper noe nytt der. Feilplasseringer skjer, og noen produkter på hyllen er merket «svært lavt gluteninnhold» (høyst 100 ppm) i stedet for «glutenfri» (høyst 20 ppm) — det er en forskjell som betyr noe for enkelte.
Hvilke avdelinger bør jeg være mest på vakt i?
Sauseavdelingen, kryddervarer, pålegg og pølser, samt ferdigmat og frossenmat. Der gjemmer gluten seg oftest i form av hvetemel som bindemiddel, malt eller hydrolysert hveteprotein — uten at det er åpenbart av produktnavnet.
Bør jeg handle glutenfritt på nett eller i butikk?
Begge deler har sin plass. Nettbutikk gir bedre oversikt og lar deg filtrere på glutenfritt, men frakt koster og leveringstiden gjør spontankjøp vanskelig. Vi går gjennom fordeler og ulemper i egen artikkel om nettbutikker.
Kan jeg spørre butikkansatte om en vare er glutenfri?
Du kan spørre, men de færreste ansatte i dagligvare har detaljert kunnskap om enkeltprodukter. De kan hjelpe deg å finne fram til glutenfri-hyllen, men selve vurderingen av om et produkt er trygt må du gjøre selv ut fra varedeklarasjonen.
Lønner det seg å handle alt glutenfritt i én butikk?
Sjelden. Utvalget varierer mye mellom kjedene og mellom enkeltbutikker i samme kjede, selv innenfor samme by. De fleste med cøliaki ender opp med å handle hos to eller tre kjeder avhengig av hva de trenger den uka.
Kilder
Les videre
Slik sparer du penger på glutenfri mat
Bak selv, kjøp mel i bulk, spis naturlig glutenfritt, frys, og de fem varene det aldri lønner seg å kjøpe ferd
Grunnstønad fra NAV ved cøliaki
Vilkår, satser, hvordan du søker, dokumentasjonskravet, hva som skjer ved avslag og klage. YMYL — kun folketry
Glutenfritt på grensehandel i Sverige
Svenske kjeder har bredere utvalg. Hva som lønner seg, kvote og merking på svensk.