Hopp til innhold
Hender som arbeider med deig
Baking og teknikk

Glutenfri surdeig fra bunnen

En glutenfri surdeigsstarter følger samme mikrobiologi som en vanlig starter — ville gjærsopp og melkesyrebakterier lever av melet du mater den med. Her er en dag-for-dag-plan i gram, hvilken temperatur den trives ved, og de konkrete tegnene på at den faktisk lever.

Publisert ·Baking og teknikk·8 min lesing·Redaksjonelt ansvar
Innhold på denne siden
  1. Hvorfor bokhvete eller rismel
  2. Dag for dag
  3. Hvorfor du må kaste halvparten hver gang
  4. De tre tegnene på at starteren lever
  5. Når du skal kaste og begynne på nytt
  6. Konsistensen på starteren selv
  7. Hygiene og oppbevaring underveis
  8. Å bake med starteren
  9. Oppbevaring mellom bakstene

En surdeigsstarter er ikke annet enn ville gjærsopp og melkesyrebakterier som lever i en balanse mellom mel og vann. De finnes allerede på kornet, i lufta på kjøkkenet ditt og på hendene dine — du trenger ikke tilsette noe eksotisk for å få en glutenfri starter i gang, bare mel, vann, tid og riktig temperatur. Denne artikkelen er en dag-for-dag-plan for å bygge en fra bunnen, med bokhvete eller rismel som base.

Hvorfor bokhvete eller rismel

Bokhvetemel er et vanlig valg fordi det er fiberrikt og har mer naturlig mikrobeliv å starte med enn et raffinert, siktet mel — bakteriene og gjærsoppen har rett og slett mer å leve av fra første dag. Bokhvete er heller ikke et korn i botanisk forstand, men frøet fra en plante i syreslekten, og er naturlig glutenfritt uten noen av forbeholdene som gjelder havre. Fullkorns rismel fungerer også godt og gir en mildere, mindre syrlig smak enn bokhvete. Hvitt, siktet rismel går an, men gir ofte en tregere start fordi mye av kli-laget — der mye av mikrobelivet sitter — er fjernet under raffineringen.

Begge fungerer. Bokhvete er som regel raskere i gang og gir en kraftigere smak; rismel er mildere og roligere. Har du begge i skapet, er det ingen feil å blande dem 50/50 i starterfasen.

Dag for dag

Denne planen bygger en starter fra 50 g mel og 50 g vann dag 1, og mater den daglig deretter. Bruk lunkent vann, ikke kaldt rett fra springen og ikke varmt — rundt 25–28 °C er ideelt, samme spenn som er optimalt for gjæring i vanlig gjærbakst.

DagHandlingMengdeMerknad
1Bland mel og vann i en ren glassboks50 g bokhvetemel + 50 g vannRør godt, dekk løst (ikke tett lokk — gassen må slippe ut), sett ved 25–28 °C
2Rør rundt, se etter tegn til aktivitetIngen mating ennåSmå bobler kan vise seg, ofte lite å se
3Første matingKast halvparten, tilsett 50 g mel + 50 g vannNå bør du se litt mer boblende aktivitet og en svak syrlig lukt
4MatingKast halvparten, tilsett 50 g mel + 50 g vannLukten blir tydeligere; kan lukte litt gjæraktig eller ostete
5MatingKast halvparten, tilsett 50 g mel + 50 g vannBoblene bør nå være tydelig synlige gjennom glasset
6Mating, sjekk doblingKast halvparten, tilsett 50 g mel + 50 g vannSe om starteren dobler seg i volum 4–8 timer etter mating
7MatingKast halvparten, tilsett 50 g mel + 50 g vannDoblingen bør skje raskere og mer forutsigbart enn dag 6
8–10Fortsett daglig mating til stabilSamme forhold: kast halvparten, tilsett like deler mel og vannKlar til baking når den dobler seg pålitelig innen 4–6 timer, hver dag på rad

Etter dag 10 er de fleste startere stabile, men noen bruker lenger tid, særlig i et kaldere kjøkken eller med et mel som har lite naturlig mikrobeliv fra før. Det er normalt, og ikke et tegn på at noe er feil — fortsett bare den daglige matingen til du ser samme mønster av dobling flere dager på rad.

Hvorfor du må kaste halvparten hver gang

Kaster du ikke noe og bare fyller på mer mel og vann hver dag, vokser mengden starter eksponentielt mens forholdet mellom mikrober og ny mat blir stadig dårligere for hver mating — bakteriene og gjærsoppen får relativt mindre å spise av etter hvert som starteren blir større. Ved å kaste halvparten holder du både mengden håndterlig og forholdet mellom mikrobeliv og ny mat stabilt, slik at starteren fortsetter å utvikle seg i stedet for å stagnere. Det kastede overskuddet kan brukes i pannekaker eller vafler i stedet for å kastes rett i søpla, men det trenger ikke det — det er ikke bortkastet mel i noen betydning som påvirker om starteren lykkes.

De tre tegnene på at starteren lever

Ingen av disse alene er nok bevis. Se etter alle tre sammen:

  1. Synlige bobler. Både på overflaten og gjennom glasset på sidene av boksen. Boblene kommer fra karbondioksid som gjærsoppen produserer, akkurat som i vanlig bakegjær.
  2. Volumøkning. En aktiv starter dobler seg i volum et sted mellom 4 og 8 timer etter mating ved 25–28 °C. Merk ytterkanten med en strikk eller en tusjstrek på boksen rett etter mating, så du har noe konkret å måle mot i stedet for å gjette.
  3. Syrlig-frisk lukt. En sunn starter lukter surt på en frisk, nesten yoghurt- eller eplesider-aktig måte. Lukter den derimot som neglelakkfjerner eller aceton, er den sulten og bør mates oftere eller med en større andel ferskt mel i forhold til gammel starter. Lukter den derimot råttent, som noe dyrisk eller virkelig ubehagelig — ikke bare surt — bør du kaste hele starteren og begynne på nytt, se avsnittet under.

Når du skal kaste og begynne på nytt

En sunn starter kan utvikle et tynt lag klar eller mørk væske på toppen mellom matingene — det kalles gjerne «hooch» og er bare et tegn på at starteren er sulten, ikke et faretegn. Rør det inn eller hell det av før neste mating.

Derimot skal du kaste hele starteren og begynne på nytt hvis du ser rosa, oransje eller grønne flekker, eller lodden mugg i noen farge. Dette er ikke det samme som den normale, litt uregelmessige overflaten en aktiv starter kan ha. Mattilsynets generelle råd om at mugg på mat ikke bare kan skjæres bort, gjelder også her — er du i tvil, kast den og start på nytt i stedet for å ta sjansen.

Konsistensen på starteren selv

Forholdet 1:1:1 i vekt gir en starter som ligner tykk pannekakerøre — tykk nok til at den holder litt form på en skje, tynn nok til at den renner sakte. Dette kalles en 100 % hydrert starter, fordi vannmengden er 100 % av melvekten. Blir starteren tykkere enn dette over tid, for eksempel fordi bokhvetemel suger til seg mer vann enn rismel gjorde i forrige mating, er det ikke farlig, men den kan bli tregere å røre og vanskeligere å se boblingen tydelig i. Juster gjerne til en jevn, rennende konsistens ved å øke vannmengden litt i neste mating i stedet for å bekymre deg for at forholdet må være eksakt hver eneste gang.

Skal du bake mye på én gang og trenger mer starter enn en enkelt mating gir, kan du skalere opp forholdet — for eksempel 100 g starter, 100 g mel og 100 g vann — i stedet for å endre selve forholdstallet 1:1:1. Gjør du dette et par matinger i forveien, har du god margin til bakedagen uten å måtte presse fram en unormalt rask heving.

Hygiene og oppbevaring underveis

Bruk alltid en ren skje og en ren boks når du mater starteren — bakterier og gjærsopp fra andre kilder på kjøkkenet kan konkurrere med kulturen du bygger opp og gjøre resultatet mindre forutsigbart. Glass eller plast fungerer begge, så lenge boksen er stor nok til at starteren kan doble seg i volum uten å presse mot et tett lokk. Et løst lokk, et kjøkkenhåndkle festet med en strikk, eller plastfolie med noen hull i, slipper gassen ut samtidig som det holder støv og insekter unna.

Å bake med starteren

Når starteren er stabil, brukes den omtrent som gjær, men langsommere og mindre forutsigbart. En vanlig fremgangsmåte er å bruke starteren som 15–25 % av total melvekt i selve brøddeigen, og regne med lengre hevetid enn med kommersiell gjær — ofte flere timer i stedet for 30–45 minutter, avhengig av hvor aktiv starteren er og hvor varmt den får stå. Surdeig erstatter gjæren som hevemiddel, men erstatter ikke bindemiddel — deigen trenger fortsatt loppefrøskall, xantan eller et annet bindemiddel for å holde på gassen og strukturen, akkurat som i gjærbrød.

Skal du gjøre om en vanlig gjærbasert oppskrift til surdeig, gjelder mye av det samme som å konvertere en hveteoppskrift til glutenfri i utgangspunktet — se konverter en vanlig oppskrift til glutenfri for fremgangsmåten, og gjær, heving og hevetid uten gluten for hva som gjelder for hevingen i den siste fasen før steking, som er lik uansett om gassen kommer fra kommersiell gjær eller ville mikrober i en starter.

Oppbevaring mellom bakstene

Baker du ofte, hold starteren på kjøkkenbenken og mat den daglig. Baker du sjelden, kan den settes i kjøleskap — under 4 °C etter Mattilsynets generelle anbefaling for kjøleskaptemperatur — og mates én gang i uken i stedet for daglig, siden kulden bremser mikrobene betraktelig. Skal du bake, ta den ut minst ett døgn i forveien, mat den ved romtemperatur og vent til den er tydelig aktiv igjen før du bruker den i en deig. Se oppbevaring og frysing av glutenfri bakst for hvordan resten av baksten din, ikke bare starteren, best tas vare på over tid. Flere artikler om baketeknikk finner du under baking og teknikk.

Ofte stilte spørsmål

Hvilket mel er best til en glutenfri surdeigsstarter?

Bokhvetemel og fullkorns rismel fungerer best fordi de har mer naturlig mikrobeliv og mer fiber for bakteriene å leve av enn raffinert hvitt mel. Bokhvete gir ofte en litt kraftigere, syrligere starter raskere enn ris. Begge er glutenfrie kornslag i botanisk forstand — bokhvete er teknisk sett ikke et korn i det hele tatt, men frukten av en plante i syreslekten.

Hvor lang tid tar det å få en levende glutenfri surdeigsstarter?

Regn med 7–10 dager fra du blander de første ingrediensene til starteren er stabil og forutsigbar nok til å bake med. De første 2–3 dagene skjer det ofte lite synlig, selv om mikrober allerede er i gang med å etablere seg.

Hvordan vet jeg at starteren lever?

Den skal boble synlig, lukte syrlig-friskt (ikke råttent eller som aceton), og omtrent doble seg i volum et par timer etter mating ved romtemperatur. Ingen av disse tre alene er nok bevis — det er kombinasjonen som forteller deg at den er klar.

Hvorfor lukter starteren min som neglelakkfjerner?

Det er et tegn på at den er sulten og har gått over fra gjæring til en mer alkoholpreget prosess fordi det ikke er nok mat igjen. Løsningen er å mate den oftere, eller kaste en større andel og mate med mer ferskt mel og vann i forhold til den gamle starteren.

Kan jeg bruke glutenfri surdeig i alle brødoppskrifter?

Nei, ikke direkte. Surdeig gir smak og en viss heving, men den hever langsommere og mindre forutsigbart enn kommersiell gjær, og de fleste oppskrifter bygget på gjær trenger justering av væske og heving for å fungere med surdeig i stedet. Se konverteringsartikkelen for hvordan du går fram.

Må jeg bruke bindemiddel i surdeigsbrød også?

Ja, i samme grad som i gjærbrød. Surdeigen erstatter gjæren som hevemiddel og gir smak, men den erstatter ikke gluten. Deigen trenger fortsatt loppefrøskall, xantan eller et annet bindemiddel for å holde på gassen og strukturen.

Kilder

  1. Mattilsynet – Merking av glutenfrie produkter
  2. Mattilsynet – Råd for oppbevaring av mat og drikke

Les videre