Innhold på denne siden
Blemmene klør mer enn de gjør vondt. Det er ofte det som overrasker mest — folk venter seg noe som ligner eksem eller myggstikk, og får i stedet et utslett som kan holde dem våkne om natten fordi kløen er så intens. Dermatitis herpetiformis er huduttrykket av cøliaki: samme sykdom, samme reaksjon på gluten, men symptomene sitter i huden.
Hvordan ser utslettet ut?
Klassisk plassering er albuer, knær og sete, ofte symmetrisk — samme sted på begge sider av kroppen. Det starter gjerne som små, røde kuler eller blemmer fylt med væske, gruppert tett sammen. Fordi kløen er så sterk, klør mange opp blemmene før legen får sett dem intakte, og da sitter man igjen med sår og skorper i stedet for de typiske blemmene. Det gjør at tilstanden av og til blir feiltolket som eksem eller kløe av andre årsaker før noen tenker på cøliaki.
Utslett kan også vise seg på hodebunn, nakke og korsrygg. Symptomene kommer og går, gjerne i perioder, og kan forverres av stress, av å ha fått i seg gluten ved et uhell — eller av jod.
For mange er det nettopp kløen, ikke utseendet, som blir det verste. Den kan komme brennende og intens før blemmen i det hele tatt er synlig, og den kan holde seg over flere dager. Fordi utslettet ligner på så mange andre hudplager, går det ofte lang tid — måneder, av og til år — fra de første symptomene til noen tenker på dermatitis herpetiformis. Har du gått til hudlege for et utslett som ikke blir bedre uansett hva du prøver, er dette verdt å nevne selv, særlig hvis noen i nær familie har cøliaki.
Hvem rammes?
Dermatitis herpetiformis regnes som en mindre vanlig, men ikke sjelden, måte cøliaki viser seg på. Tilstanden kan opptre i alle aldre, men debuterer oftest i voksen alder, og noe hyppigere hos menn enn den vanlige tarmformen av cøliaki gjør. Har du allerede fått påvist cøliaki i tarmen og senere utvikler et kløende utslett med dette utseendet og denne plasseringen, er det verdt å ta det opp med fastlegen — det trenger ikke bety noe nytt er galt, men det bør undersøkes.
Hvorfor kan jod forverre det?
Jod er kjent for å kunne utløse eller forverre kløe og utslett hos noen med dermatitis herpetiformis. Det er ikke alle som reagerer, og mekanismen er ikke det du trenger å sette deg inn i her — poenget er at det er verdt å nevne for legen din hvis du skal ta jodholdige kosttilskudd, bruke jodbaserte sårprodukter, eller skal ta en røntgenundersøkelse med kontrastmiddel. Noen kontrastmidler inneholder jod. Si fra om diagnosen på forhånd, så kan det tas hensyn til.
Hvordan stilles diagnosen?
Blodprøve alene holder ikke. Diagnosen stilles med en hudbiopsi — men ikke fra selve blemmen. Legen tar prøven fra normal hud like ved siden av et ferskt utslett, fordi det er der man finner de karakteristiske avleiringene som viser seg med en metode som kalles direkte immunfluorescens. Tas prøven fra midt i en blemme som allerede er klødd opp, kan svaret bli utydelig eller falskt negativt.
I tillegg tas som regel de samme blodprøvene som brukes ved mistanke om cøliaki i tarmen. Mange med dermatitis herpetiformis blir også tilbudt en tarmbiopsi, fordi de fleste har den samme tarmskaden som ved cøliaki — selv om de har lite eller ingen symptomer fra magen. Du finner en fullstendig gjennomgang av blodprøver, gastroskopi og hva prøvesvarene betyr hos cøliaki.com sin artikkel om dermatitis herpetiformis, som går dypere inn i det medisinske enn vi gjør her.
Kostholdet er det samme som ved cøliaki
Det er her den gode nyheten kommer inn: du trenger ikke lære deg et eget kosthold for huden. Behandlingen for dermatitis herpetiformis er akkurat den samme glutenfrie dietten som for cøliaki i tarmen — streng, livslang, og eneste behandling som fjerner årsaken. Alt du finner andre steder på dette nettstedet om hva gluten er, hvordan du leser varedeklarasjonen og hvilke matvarer som alltid inneholder gluten gjelder like fullt for deg.
Forskjellen er at huden ofte er tregere enn magen til å bli bedre. Mens mageplager kan roe seg i løpet av uker, kan utslettet ta måneder til over et år på å forsvinne helt, selv med streng diett. I mellomtiden bruker mange en medisin (dapson) som demper kløen og blemmedannelsen raskt, mens kostholdet gjør jobben på lengre sikt. Det er legen din som vurderer om og hvor lenge du trenger dette.
Hva hvis kroppen kan ha kryssforurensning?
Fordi huden reagerer på svært små mengder gluten, akkurat som tarmen gjør ved cøliaki, er kjøkkenrutinene like strenge som ellers. Egen brødrister, egne skjærefjøler og bevissthet rundt hva som skjer når glutenfri mat lages i samme kjøkken som vanlig mat, er ikke noe du kan la stå. Se gjennomgangen av kryssforurensning i praksis og hva som faktisk må være eget utstyr på kjøkkenet i hvilket utstyr må være eget.
Handler du glutenfritt for første gang, er slik kommer du i gang den første uka et naturlig neste steg, og merking og 20 ppm-grensen forklarer hva som faktisk står bak «glutenfri» på pakken.
Hvordan er det å leve med det?
De fleste bekrefter at kløen blir vesentlig bedre allerede i løpet av de første ukene med medisin, mens huden trenger lengre tid på å roe seg helt ned med kostholdet alene. Underveis er det lett å bli utålmodig — særlig fordi kostholdsendringen ikke gir den umiddelbare lettelsen man kanskje håpet på. Det er normalt. Kroppen bruker tid på å bli kvitt avleiringene som ligger igjen i huden selv etter at glutentilførselen har stanset.
Noen opplever at et lite gluteninntak ved et uhell — noen krummer fra en vanlig rundstykke, en sjenerøs porsjon «spor av»-merket snacks — gir et nytt utbrudd flere dager senere, ikke med en gang. Det gjør det vanskeligere å knytte utslettet til et bestemt måltid enn det er ved mageplager, hvor reaksjonen ofte kommer raskere. Skulle du oppleve gjentatte utbrudd uten at du forstår hvorfor, er det et tegn på at du bør gå enda grundigere gjennom kjøkkenrutinene dine, ikke at kostholdet ikke virker.
Hva om utslettet ikke blir bedre?
Får du ikke bukt med utslettet selv etter lang tid med streng diett, er det verdt å sjekke om noe skjuler seg i kostholdet uten at du vet det — skjult gluten er den vanligste årsaken til at symptomer henger igjen. Når glutenfri kost ikke hjelper går gjennom de vanligste grunnene og hva du bør gjøre. Uansett skal et utslett som ikke bedrer seg, eller som endrer karakter, alltid vurderes av lege — ikke noe du finner ut av på egen hånd hjemme.
Les mer om selve sykdommen, arv og hva som skjer i kroppen på klyngeforsiden vår om cøliaki og glutenintoleranse, eller gå videre til symptomer å kjenne igjen hvis du lurer på om andre tegn også henger sammen.
Ofte stilte spørsmål
Er dermatitis herpetiformis det samme som cøliaki?
Det er samme underliggende sykdom og samme reaksjon på gluten, men med hudsymptomer i tillegg til eller i stedet for symptomer fra tarmen. Behandlingen er identisk: streng glutenfri kost.
Hvordan stilles diagnosen?
Med en hudbiopsi tatt fra huden ved siden av et utslett, ikke fra selve blemmen. Prøven undersøkes med en spesiell metode (direkte immunfluorescens) som viser avleiringer i huden som er typiske for tilstanden. Blodprøve alene er ikke nok til å stille diagnosen.
Hvor sitter utslettet vanligvis?
Klassisk er albuer, knær og sete, ofte symmetrisk på begge sider av kroppen. Det kan også komme på hodebunn, nakke og korsrygg.
Kan jod forverre utslettet?
Jod kan utløse eller forverre symptomer hos noen med dermatitis herpetiformis. Snakk med legen din før du bruker jodholdige kosttilskudd eller jodbaserte sårprodukter, og vær oppmerksom på at enkelte kontrastmidler ved røntgenundersøkelser inneholder jod.
Blir utslettet borte med glutenfri kost?
Ja, men det tar tid, ofte flere måneder til over ett år med streng glutenfri kost før huden er helt fri for utslett. Mange bruker i tillegg medisin en periode for å dempe kløen og blemmene mens kostholdet virker.
Må jeg ha tarmsymptomer for å ha dermatitis herpetiformis?
Nei. Mange med dermatitis herpetiformis har lite eller ingen symptomer fra magen, selv om de fleste har den samme tarmskaden som ved cøliaki når man biopserer tynntarmen.
Kilder
Les videre
Når glutenfri kost ikke hjelper
Skjult gluten er årsak nummer én. Deretter laktose, FODMAP, IBS, mikroskopisk kolitt, refraktær cøliaki.
Glutenfritt uten diagnose — motediett eller nødvendig?
Ærlig gjennomgang. Hvorfor mange føler seg bedre, hva de kan gå glipp av, og hva de bør gjøre først.
Glutenintoleranse uten cøliaki (NCGS)
Ikke-cøliakisk glutensensitivitet: hva forskningen vet og ikke vet, FODMAP-hypotesen, hvordan det utredes. Len