Vi skiller mellom tre typer kilder, og du finner alltid ut hvilken type du leser når du følger en lenke i artiklene våre: myndighet, som setter juridisk bindende krav, pasientorganisasjon, som gir faglige vurderinger uten å ha lovhjemmel, og faglig oppslagsverk, som samler forskning og næringsdata. Se hvordan vi bruker denne rangeringen i praksis på redaksjonelle retningslinjer.
Myndighetskilder
Dette er kildene som setter faktiske krav. Sier en av disse noe, er det ikke en anbefaling — det er regelverket.
- Mattilsynet — norsk tilsynsmyndighet for mat. Vi bruker Mattilsynet for merkeregler, grenseverdier for gluten (20 ppm og 100 ppm), krav til allergenmerking og hva som regnes som gluten i praksis.
- Helsedirektoratet — norsk fagmyndighet for helse. Vi bruker Helsedirektoratet for kostholdsråd ved cøliaki, ernæring på glutenfri kost og havrens plass i dietten.
- helsenorge.no — det offentlige helseinformasjonsnettstedet. Vi bruker det for pasientrettet informasjon om diagnoser og hva du bør gjøre ved symptomer.
- NAV — for grunnstønad ved cøliaki: satser, vilkår og hvordan du søker.
- Lovdata — for selve lovteksten: folketrygdloven, matinformasjonsforskriften og norsk gjennomføring av EU-regelverket.
EU-forordningene
To forordninger ligger under merkereglene for glutenfri mat i Norge og resten av EØS:
- Gjennomføringsforordning (EU) nr. 828/2014 («glutenforordningen») fastsetter de konkrete kravene til hvordan mat kan merkes «glutenfri» (høyst 20 mg/kg) og «svært lavt gluteninnhold» (høyst 100 mg/kg). Dette er forordningen bak grensene du ser omtalt i artiklene våre om merking.
- Forordning (EU) nr. 1169/2011 setter de generelle kravene til matinformasjon og allergenmerking — at glutenholdig korn skal framheves i ingredienslisten, uansett om produktet også er merket glutenfritt. I Norge er den gjennomført i matinformasjonsforskriften (FOR-2014-11-28-1497).
Begge er EØS-regelverk og gjelder likt i hele EØS-området, Norge inkludert.
Pasientorganisasjon
- Norsk cøliakiforening (NCF) — den norske pasientorganisasjonen for cøliaki og dermatitis herpetiformis. Vi bruker NCF for praktiske erfaringsbaserte vurderinger som ikke er myndighetskrav, blant annet om «kan inneholde spor av»-merking og det overstrøkne akset (Crossed Grain), som er en lisensordning NCF selv forvalter. Der NCFs vurdering brukes, står det tydelig i teksten at det er NCFs vurdering, ikke et myndighetskrav.
Faglige oppslagsverk
- NHI.no (Norsk Helseinformatikk) — fagfellevurdert medisinsk oppslagsverk skrevet av leger, brukt der vi trenger et faglig, men ikke-myndighetsforankret perspektiv på symptomer og sykdomsmekanismer.
- Matvaretabellen.no — den offisielle norske matvaretabellen, driftet av Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo i fellesskap. Vi bruker den for næringsinnhold: fiber, jern, folat og andre næringsstoffer i konkrete matvarer.
Produsentens og kjedens egne sider
For konkrete produkter, priser og sortiment bruker vi produsentens eller dagligvarekjedens egen nettside, alltid med dato for når vi hentet informasjonen. Sortiment og priser endrer seg, og et tall vi hentet i august 2026 kan være utdatert når du leser det — sjekk alltid den siste varedeklarasjonen selv.
Dette bruker vi aldri
Blogger, oppskriftssider, forum, andre glutenfrie nettsteder, AI-genererte oversikter, og Wikipedia som eneste kilde. Ingen av disse er fagfellevurdert eller har ansvar for at informasjonen er riktig, og de går derfor ikke inn i kildelisten på noen artikkel her — uansett hvor godt skrevet innholdet måtte være.
Søsternettstedet vårt
Nordic Webinvest driver også cøliaki.com, som dekker selve sykdommen cøliaki i dybden: blodprøver, gastroskopi, Marsh-gradering, arvelighet og komplikasjoner. Vi lenker dit når en artikkel her berører det medisinske og trenger mer dybde enn vi gir plass til. Les mer om arbeidsdelingen på om oss.