«Kan inneholde spor av» — hva betyr det egentlig?

Du snur på pakken, ser «kan inneholde spor av gluten» nederst, og aner ikke om det betyr at du skal legge den tilbake eller om det bare er en produsent som dekker seg inn. Det korte svaret: det finnes ingen fasit på etiketten. Det finnes derimot en fasit på hva regelverket faktisk krever av produsenten før han setter den teksten der.

Ingen lov krever «spor av»-merking

Dette er det viktigste å ha klart for seg: «kan inneholde spor av» er en frivillig advarselsmerking. Det finnes ingen bestemmelse i regelverket som pålegger produsenter å bruke den, og ingen fastsatt grenseverdi som utløser krav om merking, slik 20 ppm-grensen gjør for betegnelsen «glutenfri». Det er en helt annen mekanisme enn den lovregulerte merkingen vi går gjennom i glutenfri-merking og 20 ppm-grensen — de to systemene henger ikke sammen juridisk, selv om de begge handler om gluten på samme pakke.

Ifølge Mattilsynet skal spormerking bare brukes når det er en reell fare for at produktet kan være forurenset av gluten, for eksempel fordi det produseres på samme linje eller i samme anlegg som glutenholdige produkter. Merkingen er altså ment som en ærlig risikovurdering fra produsenten, ikke en generell ansvarsfraskrivelse.

Når blir den ryggdekning i stedet for reell advarsel?

I praksis brukes merkingen av og til mer defensivt enn regelverket egentlig legger opp til. Norsk cøliakiforening (NCF) skriver at spormerkingen «noen ganger blir misbrukt for å ha ryggen fri», og ikke fordi det foreligger en reell forurensningsfare. Dette er en vurdering fra en pasientorganisasjon, ikke et myndighetsutsagn — men den er verdt å ta med seg, fordi den forklarer hvorfor du kan finne spormerking på produkter som i praksis viser seg å teste lavt.

NCF viser til at produsenter som tester spormerkede produkter jevnlig, finner at de aller fleste ligger under 20 ppm. Basert på dette er NCFs vurdering at de fleste med cøliaki, eller annen form for glutenintoleranse, tåler produkter merket «spor av» godt i moderate mengder. Dette skal leses nøyaktig som det det er: en pasientorganisasjons vurdering basert på testdata fra produsenter, ikke et krav eller en garanti fra Mattilsynet.

To ulike kilder, to ulike roller

Det er lett å blande disse to utsagnene sammen, så det er verdt å holde dem fra hverandre helt konkret:

Hvordan bør du selv forholde deg til det?

Her finnes det ikke ett riktig svar for alle, og det er nettopp derfor det er en frivillig merking og ikke en lovfestet grense. Noen med cøliaki tåler spormerkede produkter uten problemer over lang tid. Andre reagerer på mengder så små at selv testverdier godt under 20 ppm gir symptomer. Dette handler om individuell toleranse, ikke om at merkingen lyver.

Et par praktiske holdepunkter:

• Er du nylig diagnostisert og ennå ikke vet hvor følsom du er, kan det være lurt å unngå spormerkede produkter i starten, og heller velge naturlig glutenfrie eller uttrykkelig glutenfri merkede alternativer mens du blir kjent med egen toleranse.
• Har du hatt cøliaki lenge og vet fra erfaring at du tåler spormerkede produkter godt, er det ingen myndighet som sier du må unngå dem.
• Reagerer barnet ditt eller du selv tydelig på et bestemt spormerket produkt, er egen erfaring alltid viktigere enn et generelt anslag om at «de fleste tåler det».

Hvorfor finnes ikke en juridisk grense for «spor av» i det hele tatt?

Det kan virke rart at myndighetene har satt en presis grense for merketeksten «glutenfri» (20 mg/kg), men ingen tilsvarende grense for advarselen «spor av». Forklaringen ligger i hva de to merkingene faktisk sier noe om. «Glutenfri» er en påstand om et testet, kjent innhold i det ferdige produktet — noe som lar seg måle og etterprøve med en standardisert metode. «Spor av» er derimot en advarsel om en mulig, uforutsigbar forurensning fra produksjonsmiljøet, som kan variere fra produksjonsparti til produksjonsparti selv innenfor samme produkt. Å sette en fast grenseverdi for noe som per definisjon er usikkert og varierende, ville gitt et falskt inntrykk av presisjon. Regelverket lar derfor produsenten selv vurdere risikoen og varsle om den, i stedet for å love et tall ingen kan garantere.

Gjelder spormerking også restauranter og kantiner?

Ja, i prinsippet samme logikk som for allergenmerking generelt. Restauranter, kafeer, kantiner og gatekjøkken er ikke pålagt å bruke spormerking i det hele tatt, akkurat som produsenter i butikk ikke er det. Men driver stedet et kjøkken der glutenfri mat lages på samme benk, med samme utstyr eller i samme frityr som glutenholdig mat, er det en reell risiko for kryssforurensning uavhengig av om noen har skrevet en advarsel på menyen. Det beste stedet å få svar er ikke en eventuell advarselstekst, men å spørre direkte om kjøkkenets rutiner. Se spørsmålene du bør stille servitøren for konkrete spørsmål å stille før du bestiller.

Et eksempel fra praksis

Tenk deg to poser med glutenfrie havregryn fra samme hylle. Den ene er merket «glutenfri» uten noen tilleggsmerking. Den andre er merket «glutenfri, kan inneholde spor av gluten» fordi den er produsert på et anlegg som i perioder også kjører glutenholdige kornsorter gjennom samme utstyr. Begge poser kan i praksis teste likt ved en laboratorieanalyse — spormerkingen forteller deg ikke at den andre posen faktisk inneholder mer gluten, bare at produsenten har vurdert produksjonsmiljøet som en risiko verdt å nevne. Det er nettopp denne typen vurdering NCF sikter til når foreningen sier at spormerkede produkter i testing som regel ligger godt under 20 ppm.

Spor av hvete er ikke nødvendigvis spor av gluten

Noen produkter spesifiserer «kan inneholde spor av hvete» i stedet for «spor av gluten». Dette er ikke tilfeldig ordvalg. Hvete er ett av flere glutenholdige kornslag, og en produsent som vet nøyaktig hvilket korn risikoen gjelder for, kan velge å være presis i stedet for å bruke den bredere formuleringen «gluten», som i praksis dekker hvete, rug, bygg og havre. Er du usikker på om formuleringen på nettopp din pakke er ment presist eller bare er en vanesak hos produsenten, er igjen produsenten eller importøren riktig sted å spørre.

Det er verdt å minne om at glutenholdig korn uansett alltid skal framheves i selve ingredienslisten når det faktisk er brukt som ingrediens — det er noe annet enn spormerkingen, og reglene for det går vi gjennom i slik leser du varedeklarasjonen. Spormerkingen handler om produksjonsmiljøet og risikoen for utilsiktet forurensning, ikke om hva som faktisk er tilsatt i oppskriften.

Lurer du på hvordan kryssforurensning oppstår i praksis, også hjemme på eget kjøkken, kan du lese mer i kryssforurensning: hva skal egentlig til?. Og vil du forstå mer av regelverket bak den lovregulerte merkingen, er glutenfri-merking og 20 ppm-grensen det naturlige neste steget fra glutenfri mat-oversikten.

Les videre

Glutenfri mat

Skjulte glutenkilder du ikke tenker på

Soyasaus, buljongterninger, ferdig jevning, pølser, kjøttdeig med tilsetning, lakris, medisin, leppepomade, ta

Glutenfri mat

Slik leser du varedeklarasjonen

Matinformasjonsforskriften krever uthevet allergen. Hva som må stå, hva som ikke må stå, hvordan «hvetestivels

Glutenfri mat

Glutenfri-merking og 20 ppm-grensen

Hvor grensen kommer fra (Codex/EU-forordning 828/2014), forskjellen på «glutenfri» og «svært lavt glutennivå»