Hopp til innhold
Bakeingredienser sett ovenfra

Foto: betsyweber / Flickr (BY 2.0)

Baking og teknikk

Loppefrøskall (psyllium) i praksis

Loppefrøskall er det nærmeste glutenfri baking kommer gluten — men hele skall og pulver er ikke det samme stoffet i praksis. Her er dosering, forskjellen mellom dem, og hva du gjør når brødet blir gummiaktig eller grått.

Publisert ·Baking og teknikk·7 min lesing·Redaksjonelt ansvar
Innhold på denne siden
  1. Hvordan gelen dannes
  2. Hele skall mot pulver — ikke bytt 1:1
  3. Dosering i praksis
  4. Hvorfor brødet blir lilla eller grått
  5. Hvor du kjøper det

Loppefrøskall kommer fra frøene til plantago-arten Plantago ovata, ofte kjent under det engelske navnet psyllium. Skallet rundt frøet inneholder et fiberlag som sveller kraftig i vann og danner en seig, elastisk gel — den samme mekanismen som gjør at psyllium brukes som kostfiber, men som i baking gjør en helt annen jobb: den erstatter noe av det gluten ellers ville gjort.

Hvordan gelen dannes

Fiberlaget i loppefrøskallet består i stor grad av løselige polysakkarider som binder vannmolekyler til seg og sveller opp til mange ganger sitt eget volum. Når skallet blandes med vann, danner disse polysakkaridene et nettverk som holder vannet fanget i en seig, tøyelig masse — en gel, ikke ulik konsistensen i syltetøy laget med pektin, men mer elastisk. I en deig gir denne gelen to ting samtidig: en viss tøyelighet som gjør at deigen kan strekke seg uten å ryke, og nok viskositet til at gassboblene fra gjæren blir sittende igjen i stedet for å boble rett gjennom og forsvinne.

Denne gelen dannes kaldt, uten oppvarming, i motsetning til HPMC som først gelifiserer når det varmes opp. Det betyr at en psylliumbasert deig allerede har mye av strukturen sin på plass før den kommer i ovnen — det er derfor du kan forme og skjære i en glutenfri brøddeig med psyllium på en måte du ikke kan med de fleste andre glutenfrie deiger.

Hele skall mot pulver — ikke bytt 1:1

Loppefrøskall selges i to former: hele (eller grovmalte) skall, og finmalt pulver. Begge kommer fra samme plante og har samme kjemiske virkestoff, men de oppfører seg ulikt i en deig fordi partikkelstørrelsen er forskjellig.

Pulveret har langt større samlet overflate enn hele skall, siden malingen har brutt opp skallstrukturen i mye mindre biter. Større overflate betyr at vannet kommer i kontakt med mer av fiberlaget på kortere tid — pulveret suger til seg vann raskere og danner en kraftigere gel per gram enn hele skall gjør. Hele skall trenger lengre tid på å hydrere fullt ut, men gir til gjengjeld en gel med litt mer tekstur og en mer synlig, kornete konsistens i det ferdige brødet.

Praktisk betyr dette at hele skall og pulver ikke kan byttes gram for gram i en oppskrift. Bruker en oppskrift hele skall og du bare har pulver, bør du starte med en lavere mengde pulver enn det oppskriften oppgir for hele skall, og heller justere opp om deigen virker for løs. Motsatt vei — bytter du fra pulver til hele skall — trenger du som regel noe mer for å oppnå samme bindeeffekt. Nøyaktig hvor mye mer eller mindre varierer noe mellom produkter og malingsgrad, så den sikreste metoden er å teste med en liten dose først og observere konsistensen, i stedet for å stole blindt på et fast omregningstall.

Denne forskjellen er også grunnen til at du bør la deigen hvile noen minutter etter blanding, uansett hvilken form du bruker. Hele skall trenger mer tid til å suge til seg vannet fullt ut enn pulveret gjør — sjekker du konsistensen rett etter blanding, kan deigen virke løsere enn den faktisk blir noen minutter senere når skallet har rukket å svelle ferdig. Har du forhastet deg og tilsatt mer væske fordi deigen «virket for tørr» med en gang, risikerer du å ende opp med en for løs deig når gelen først har fått tid til å sette seg.

Dosering i praksis

Som hovedbindemiddel i en hjemmelaget brøddeig, uten annet bindemiddel tilsatt, er 10–20 g hele skall per 500 g mel — det vil si 2–4 bakerprosent — et fornuftig utgangspunkt. Lavere dose gir en lettere, mer porøs krumme som smuldrer lettere; høyere dose gir en tettere, mer sammenhengende, men også tyngre krumme. Brukes psyllium som et tilskudd oppå en ferdig melblanding som allerede inneholder bindemiddel, som mange kommersielle blandinger gjør, er den anbefalte tilleggsdosen som regel lavere — produsenter som Finax anbefaler i sine egne oppskrifter en mindre mengde psyllium enn det du trenger når psyllium er eneste bindemiddel i en blanding fra bunnen av. Sjekk derfor alltid om melblandingen du bruker allerede inneholder bindemiddel, før du legger til mer etter en dosering beregnet for en «naken» melblanding.

For gel til andre formål enn brøddeig — for eksempel som eggerstatter i en rundere — er en vanlig praktisk tommelfingerregel å blande 1 del loppefrøskall med 8–10 deler vann og la det svelle i minst ti minutter før bruk. I selve brøddeigen trenger du ikke lage en separat gel på forhånd; skallet sveller direkte i deigen så lenge det er nok vann til stede totalt, og forskning på industrielt glutenfritt brød har funnet at deigen typisk trenger rundt 4 g ekstra vann for hver gram psyllium som tilsettes, utover det oppskriften ellers ville bedt om.

Hvilken melblanding du bruker psylliumet i, spiller også inn på dosen. En blanding med mye stivelse og lite fiber fra før trenger ofte litt mer psyllium for å få nok struktur, mens en blanding som allerede inneholder fiberrikt mel som bokhvete eller sorghum, klarer seg med litt mindre. Se de tre ferdige blandingene i melblanding for hvordan mel og stivelse balanseres mot hverandre — og bruk melomregneren om du skal skalere en oppskrift opp eller ned og vil holde bakerprosenten riktig underveis.

Hvorfor brødet blir lilla eller grått

Loppefrøskall inneholder naturlige fargestoffer i selve skallet. Når disse eksponeres for varme og for enkelte andre ingredienser i deigen, kan de gi en svak lilla, grå eller lillabrun skjær i krummen — mest synlig i lyse brød laget med fint rismel og lite annet fargesterkt mel. Dette er en kosmetisk effekt, ikke et tegn på at noe har gått galt eller at brødet ikke er trygt å spise. Fargen er mer synlig med hele skall enn med pulver, fordi de større skallbitene beholder mer av fargestoffet samlet på ett sted i stedet for jevnt fordelt gjennom krummen. Vil du unngå fargeskjæret helt, er psylliumpulver eller et annet bindemiddel som xantan et alternativ — se den fulle sammenligningen i bindemidler.

Hvor du kjøper det

Loppefrøskall og psylliumpulver er i dag lett tilgjengelig i norske dagligvarebutikker, ofte i helsekost- eller bakeavdelingen, i tillegg til apotek og spesialforhandlere av glutenfrie varer. Prisen varierer en del mellom pakningsstørrelser og merker — sammenlign alltid pris per 100 g, ikke per pose, siden pakningene spenner fra små poser på 100–200 g til større kilospann beregnet på hyppig bakst. Se nettbutikker og spesialforhandlere for hvor du finner et bredere utvalg enn det som ligger i vanlig dagligvare, og glutenfritt i dagligvarebutikken for hvor du finner det i en vanlig norsk butikk.

Åpnet pose bør oppbevares tett lukket, tørt og mørkt — fukt er den vanligste årsaken til at loppefrøskall klumper seg og blir vanskeligere å dosere presist. Se oppbevaring og frysing av glutenfri bakst for hvordan du best tar vare på både bindemiddel og ferdig bakst over tid.

Vil du forstå hvorfor psyllium gjør denne jobben i utgangspunktet, og hvordan det henger sammen med resten av en glutenfri oppskrift, ligger prinsippene i grunnkurs i glutenfri baking. Vil du sammenligne psyllium mot xantan, HPMC, chiafrø og egg, ligger den fulle tabellen i bindemidler — eller gå til oversikten over baking og teknikk for hele klyngen.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye psyllium skal jeg ha per 500 g mel?

Som hovedbindemiddel i en hjemmelaget melblanding, regn 10–20 g hele skall per 500 g mel (2–4 bakerprosent), avhengig av hvor mye struktur baksten trenger. Brukes psyllium som tilskudd til en ferdig melblanding som allerede har bindemiddel i seg, holder ofte en lavere dose — følg produsentens anvisning på posen.

Er hele skall og pulver det samme?

Nei. Pulveret er finere malt og har langt større overflate, så det suger til seg vann raskere og kraftigere per gram enn hele skall. Bytter du fra hele skall til pulver i en oppskrift, bruk mindre pulver enn den oppgitte mengden hele skall, og øk gradvis til konsistensen stemmer.

Hvorfor blir brødet mitt lilla eller grått?

Loppefrøskall inneholder naturlige fargestoffer som reagerer med enkelte andre ingredienser og med varme under steking, og kan gi en svak lilla eller grå skjær i lys bakst. Det er ikke et tegn på at noe er feil eller ødelagt — smaken og strukturen påvirkes ikke.

Hvorfor ble brødet mitt gummiaktig?

Som regel for høy dose psyllium i forhold til mengden vann i deigen. Gelen som dannes blir da for tett og seig i stedet for luftig. Reduser dosen eller øk væskemengden tilsvarende, og la deigen hvile noen minutter før steking så gelen rekker å danne seg fullt ut.

Hvor kjøper jeg loppefrøskall billigst?

Loppefrøskall og psylliumpulver selges i de fleste norske dagligvarebutikker, gjerne i helsekost- eller bakeavdelingen, samt hos apotek og spesialforhandlere av glutenfrie varer. Sammenlign pris per 100 g, ikke per pose — pakningsstørrelsene varierer mye.

Kan jeg bruke for mye psyllium?

Ja. Utover å gi gummiaktig konsistens i baksten, bør du generelt drikke rikelig med vann når du spiser mye psyllium, siden det er et konsentrert kostfiber som sveller også i fordøyelsen. Dette er ikke spesifikt for baking, men et generelt råd fra produsenter av psylliumprodukter.

Kilder

  1. Finax – Psyllium (produktside og bruksanvisning)
  2. PMC – Enhancing Gluten-Free Bread Production (HPMC, psyllium, xantan)
  3. PMC – Psyllium and Xanthan Gum Improvers in Bread with Quinoa Flour
  4. Mattilsynet – Merking av glutenfrie produkter

Les videre