Innhold på denne siden
En skitten stålkjele er lettere å stole på enn en pinlig ren skjærefjøl av tre. Det høres bakvendt ut, men henger sammen med hvorfor akkurat materialet avgjør risikoen mer enn hvor ofte noe vaskes.
Hva som skjer inni et porøst materiale
Tre er bygget opp av fibrer med mikroskopiske hulrom mellom seg. Når en tresleiv eller en trefjøl kommer i kontakt med deig, saus eller brødsmuler, trekker fuktigheten — og det som er oppløst i den — inn i disse hulrommene, ikke bare langs overflaten. Vasking med vann og oppvaskmiddel fjerner det som ligger ytterst, men når ikke nødvendigvis ned i fibrene der noe av resten kan bli sittende igjen.
Det samme prinsippet gjelder ripet plast og slitt silikon, bare i mindre skala. En splitter ny plastfjøl har en helt glatt overflate, og der fungerer vask omtrent som på stål eller glass. Bruker du samme fjøl til å kutte brød, poteter og kjøtt over måneder og år, bygger kniven opp et nettverk av tynne riper. Disse rillene er akkurat trange nok til at en klut eller svamp glir over dem uten å nå bunnen, mens rester av mat — og gluten — kan bli liggende igjen.
Slik kjenner du igjen utstyr som bør byttes ut eller bli eget
Det finnes ingen fast levetid i måneder du kan sette en klokke etter — slitasjen kommer an på hvor ofte utstyret brukes og hvor hardt. Se heller etter tegn:
- Fjøla eller sleiven har synlige riper som danner et mønster, ikke bare enkelte spredte merker
- Overflaten er ikke lenger jevn å stryke over med fingeren
- Fargen eller strukturen har endret seg der utstyret brukes mest
- Belegget på en non-stick-panne har begynt å flasse eller løsne
- Tre har begynt å sprekke, gulne unormalt, eller lukte annerledes enn da det var nytt
Ser du flere av disse tegnene, er utstyret et bedre kandidat til den glutenfrie sonen alene, eller til å byttes helt ut, enn til fortsatt delt bruk.
Materialer rangert etter hvor mye de tåler å deles
| Materiale | Egnet til deling etter vask | Kommentar |
|---|---|---|
| Rustfritt stål | Ja | Glatt, tåler høy temperatur og hard skrubbing |
| Glass og keramikk uten sprekker | Ja | Ugjennomtrengelig overflate |
| Ny, uripet hardplast | Ja, i en periode | Bør sjekkes jevnlig for riper |
| Silikon, ubrukt eller lite brukt | Ja, i en periode | Mykere enn stål, ripes lettere over tid |
| Ripet plast | Nei | Riller fanger rester |
| Tre | Nei | Porøst i selve materialet |
| Non-stick med intakt belegg | Ja | Så lenge belegget ikke er skadet |
| Non-stick med skadet belegg | Nei | Skadene fungerer som fanger for rester |
Hvorfor kniven selv også spiller en rolle
Det er ikke bare fjøla som samler riper — knivbladet gjør det samme mot underlaget hver gang det brukes. En kniv brukt til å skjære glutenholdig brød og deretter, uten mellomvask, brukt til å skjære glutenfritt brød, overfører rester direkte via bladet, uavhengig av hva slags fjøl den brukes på. Kniver av stål er lette å vaske godt mellom hver bruk, så løsningen her handler mindre om å duplisere kniven og mer om å faktisk vaske den mellom hver oppgave — noe som er lett å glemme i en hektisk hverdagsmiddag der samme kniv brukes til flere ting på rad.
Hva med skjærefjøler som brukes sjelden?
En skjærefjøl som kun tas fram noen få ganger i året, for eksempel til julebaksten, kan virke som et mindre problem enn en som er i daglig bruk. Materialet svekkes likevel på samme måte uansett hvor sjelden det brukes — riper som først oppstod for tre år siden, er fortsatt der. Har fjøla ligget i skapet lenge uten å bli inspisert, er det verdt å ta den fram og se etter tegn på slitasje før den eventuelt tas i bruk til glutenfri baking, i stedet for å anta at sjelden bruk betyr trygg bruk.
Når det er verdt å bytte framfor å beholde
Prisen på en ny skjærefjøl eller sleiv er lav sammenlignet med den løpende usikkerheten ved å fortsette å bruke noe du er i tvil om. Er svaret på om noe bør byttes ut «kanskje», er det som regel et tegn på at det bør byttes. Dette gjelder særlig for utstyr som brukes ofte og av flere personer i husstanden, der slitasjen går raskere og flere personers vaner spiller inn på hvor grundig hver enkelt vasker mellom bruk.
Hva du gjør i praksis
Har dere allerede en samling skjærefjøler og sleiver hjemme, er det sjelden nødvendig å kaste alt på en gang. Se gjennom skapet med lista over som sjekkliste, og sorter i to bunker: det som er glatt og ubrukt nok til å fortsette som delt utstyr, og det som bør bli den glutenfrie sonens egne — eller kastes. Skjærefjøler av tre er den vanligste synderen i norske kjøkken, rett og slett fordi tre er et populært og hyggelig materiale å ha på kjøkkenbenken. Det gjør dem ikke tryggere å dele.
Hele oversikten over hva som må dubliseres og hva som ikke trenger det, står i hvilket utstyr må være eget?. Og for hvordan dette utstyret plasseres og merkes i praksis på kjøkkenet, se oppbevaring, merking og egen hylle.
Tilbake til oversikten: Kjøkken og smittefare.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er tre verre enn plast?
Tre er et porøst materiale med mikroskopiske fibrer og sprekker som fuktighet og protein trenger inn i, ikke bare legger seg på overflaten av. Vann og oppvaskmiddel når overflaten godt, men ikke nødvendigvis det som har trukket inn i selve veden.
Er all plast trygg å dele?
Nei. Ny, glatt plast uten kutt eller riper kan som regel deles etter grundig vask. Plast som har fått dype knivriper over tid, fungerer derimot omtrent som tre — rillene holder på rester en klut ikke når inn i.
Kan jeg bruke oppvaskmaskin for å redde en gammel skjærefjøl?
En oppvaskmaskin gir varmere vann og bedre skylling enn håndvask, men løser ikke problemet med dype riper eller porøst tre. Er skaden i materialet, hjelper ikke temperaturen på vannet.
Hvor ofte bør vi bytte ut slitte skjærefjøler?
Det finnes ingen fast regel i måneder eller år, men en tommelfingerregel er å bytte når du kan se eller kjenne tydelige riper eller kutt som samler seg i mønster, eller når fjøla har mistet den glatte overflaten den hadde som ny.
Er silikonutstyr trygt eller ikke?
Silikon er mykere enn stål og glass og får lettere mikroriper ved bruk med skarpe redskaper eller over tid. Nytt, ubrukt silikonutstyr kan fungere greit til delt bruk en periode, men bør etter hvert behandles som eget utstyr til glutenfritt når det begynner å vise slitasje.
Hva med gamle non-stick-panner?
Non-stick-belegg som har begynt å flasse eller ripe opp, fungerer på samme måte som en ripet skjærefjøl: skadene fanger rester som ikke lar seg fjerne med vanlig vask. En panne med intakt, uskadet belegg er derimot like grei å dele som en vanlig stålpanne.
Kilder
Les videre
Kryssforurensning: hva skal egentlig til?
Hovedartikkelen. Hvor mye gluten som skal til for å gi reaksjon, hvor det kommer fra, og hvorfor 20 ppm i en p
Glutenfritt kjøkken når resten spiser brød
Praktisk system for en familie der én har cøliaki: soner, rekkefølge, rutiner som faktisk holder over tid.
Hvilket utstyr må være eget?
Lista over hva som må dubleres og hva som kan vaskes. Sil, sleiv, form, kjevle, bakemaskin, smørkniv.