Innhold på denne siden
Grunnstønad fra NAV er en pengestøtte til ekstrautgifter ved varig sykdom, hjemlet i folketrygdloven § 6-3. Cøliaki er en av tilstandene som gir rett til stønaden etter faste satser, uten at du må dokumentere hva du faktisk har brukt ekstra på mat. Det gjør ordningen enklere å søke på enn mange andre NAV-ytelser, men den har egne vilkår du bør kjenne før du sender inn søknaden.
Hva er vilkårene for grunnstønad ved cøliaki?
Ifølge nav.no gir cøliaki, sammen med enkelte andre sykdommer som cystisk fibrose, rett til grunnstønad etter faste satser til dekning av spesialdiett, uten krav om å dokumentere de faktiske ekstrautgiftene. Tre vilkår må være oppfylt:
- Diagnosen må være stilt av spesialist. Spesialisten må også beskrive dietten i de medisinske opplysningene.
- Du må være medlem i folketrygden. Dette gjelder de aller fleste bosatt i Norge, men har egne regler hvis du studerer eller oppholder deg mye i utlandet.
- Ekstrautgiftene må vare 2-3 år eller mer. Grunnstønad er ment for varige, ikke forbigående, tilstander — noe cøliaki i praksis alltid oppfyller, siden det er en livslang diagnose.
Grunnstønaden dekker ikke utgifter til medisiner, og den har ingen øvre aldersgrense — du kan søke uansett hvor gammel du er, med ett unntak: du får ikke dekket transportrelaterte ekstrautgifter hvis funksjonsevnen din blir nedsatt først etter fylte 70 år. Dette unntaket gjelder transport spesifikt, ikke grunnstønad ved cøliaki.
Hvilke satser gjelder?
Grunnstønad har seks satser totalt i regelverket, men ved cøliaki er det bare to av dem som er aktuelle. Satsene gjelder fra 1. januar 2024 og har ikke endret seg i 2025 eller 2026.
| Sats | Hvem den gjelder for ved cøliaki | Per måned | Per år |
|---|---|---|---|
| Sats 1 | Alle utenfor aldersgruppen 5-30 år | 752 kr | 9 024 kr |
| Sats 2 | Aldersgruppen 5-30 år | 1 146 kr | 13 752 kr |
Aldersgrensen på 5-30 år for sats 2 er en fast avgrensning, ikke en vurdering av hvor store utgiftene faktisk er i den enkelte sak — det er en av grunnene til at cøliaki-ordningen er enklere å forholde seg til enn grunnstønad som gis etter individuell vurdering av dokumenterte utgifter til andre formål.
Verken sats 1 eller sats 2 er en påstand om at dette dekker hele merkostnaden et glutenfritt kosthold faktisk fører med seg — se hva koster et glutenfritt kosthold for konkrete priser på hvor mye glutenfrie spesialvarer koster sammenlignet med vanlig mat. Grunnstønaden er en fast sats etter loven, ikke en refusjon av faktiske kvitteringer.
Hvordan søker du?
Søknaden sendes til NAV, og du oppgir navn og adresse på behandlende lege eller spesialist. Du trenger ikke sende inn legeopplysninger eller diagnosepapirer selv — NAV kan innhente dette direkte fra legen din ved behov. Sender du inn medisinske opplysninger sammen med søknaden likevel, kan det gi raskere saksbehandling, ifølge NAV selv.
Det viktigste å huske ved cøliaki spesifikt: du trenger ikke legge ved kvitteringer eller annen dokumentasjon av de konkrete ekstrautgiftene til mat, slik du måtte gjort ved enkelte andre formål under grunnstønad-ordningen (for eksempel slitasje på klær, der kvitteringer for minimum tre måneder normalt kreves). Faste satser uten dokumentasjonskrav er nettopp det som gjør cøliaki-søknaden enklere enn mange andre søknader om grunnstønad.
Hvor lang tid tar saksbehandlingen?
NAV oppgir en forventet saksbehandlingstid på 4 måneder for søknader om grunnstønad, ifølge informasjonen på nav.no i august 2026. Dette er et forventet tidsestimat NAV selv publiserer, ikke en juridisk frist eller garanti — den faktiske tiden kan variere. Er noe uklart i saken din, eller mangler NAV opplysninger, kan det ta lengre tid enn estimatet.
Hva om du får avslag?
Får du et vedtak du mener er feil, kan du klage til den NAV-enheten som fattet vedtaket. Klagefristen står i selve vedtaksbrevet du mottar. NAV-enheten vurderer da saken på nytt. Er de ikke enige i klagen din, sender de den videre til NAV klageinstans for en ny vurdering.
Er du fortsatt uenig i svaret fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket videre. Også her står fristen i vedtaket du mottar. Du kan bruke advokat i klage- eller ankeprosessen, eller gi fullmakt til en annen person som klager på dine vegne.
| Trinn | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Søknad (førstegangsbehandling) | 4 måneder |
| Klage til NAV-enheten | 13 uker |
| Klage videre til NAV klageinstans | 3 måneder |
| Anke til NAV klageinstans | 2 måneder |
Disse tidene er NAVs egne forventede saksbehandlingstider, publisert på nav.no i august 2026, og gjelder generelt for grunnstønad — ikke som en garanti for din konkrete sak.
Utbetaling, skatt og endringer
Grunnstønaden utbetales én gang per måned. Det er ingen feriepenger knyttet til denne pengestøtten, og det trekkes ikke skatt av beløpet. Stønad til barn utbetales til en bankkonto foreldrene eller vergen bestemmer.
Endrer situasjonen din seg — for eksempel helsetilstand, utgifter, eller om du planlegger å flytte eller oppholde deg i utlandet — skal du melde fra til NAV, siden dette kan påvirke retten til og størrelsen på stønaden. Behovet for grunnstønad kan også bli vurdert på nytt av NAV over tid, ikke bare når du selv melder fra om endringer.
Hva sier loven?
Grunnstønad er hjemlet i folketrygdloven § 6-3. NAV beskriver ordningen slik: den skal kompensere for ekstrautgifter du eller barnet ditt har fått på grunn av en varig medisinsk tilstand — skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse — der ekstrautgiftene må vare 2-3 år eller mer og du må være medlem i folketrygden. Går det ikke an å sammenligne med tidligere utgifter, vurderer NAV hva andre personer i samme situasjon vanligvis har av utgifter til det samme formålet.
I praksis skiller NAV mellom to måter å fastsette grunnstønad på: en konkret vurdering av dokumenterte utgifter for enkelte formål (typisk slitasje på klær og sengetøy, der kvitteringer normalt kreves), og faste satser uten dokumentasjonskrav for tilstander der ekstrautgiftene regnes som godt kjent og forutsigbare. Cøliaki hører til den siste kategorien, sammen med enkelte andre sykdommer som cystisk fibrose.
Hva skjer etter at du har fått innvilget stønad?
Å få innvilget grunnstønad er ikke en varig, uforanderlig avgjørelse. NAV kan vurdere saken på nytt over tid, og du plikter selv å melde fra dersom noe endrer seg som kan ha betydning for retten til stønaden — endringer i helsetilstanden, om du flytter, eller om du oppholder deg mye i utlandet. Ved cøliaki er selve diagnosen livslang og endrer seg ikke, men NAV kan likevel be om ny vurdering av saken som ledd i vanlig saksbehandling.
Flytter du til utlandet i en periode, kan det påvirke medlemskapet ditt i folketrygden, som igjen er en forutsetning for å beholde grunnstønaden. Er du student med støtte fra Lånekassen og studerer mindre enn 12 måneder i utlandet, beholder du som hovedregel medlemskapet. Studerer du lenger enn 12 måneder uten støtte fra Lånekassen til utenlandsstudier, kan du gå ut av folketrygden, med den konsekvens at rettighetene etter folketrygdloven — inkludert grunnstønaden — faller bort så lenge du står utenfor. Planlegger du et lengre utenlandsopphold, er dette noe du bør avklare med NAV i forkant, ikke i etterkant.
Barn med cøliaki
Grunnstønad ved cøliaki gjelder også barn, og følger samme aldersinndeling som for voksne: barn i aldersgruppen 5-30 år får sats 2, mens barn under 5 år får sats 1. Stønaden til et barn utbetales til en bankkonto foreldrene eller vergen bestemmer, og kan stå i navnet til en av foreldrene, vergen eller barnet selv. Foreldre eller verge søker på vegne av barnet på vanlig måte, med samme krav til at diagnosen er stilt av spesialist. For hverdagslige spørsmål om cøliaki hos barn utover selve stønaden — barnehage, skole og bursdager — har barn med cøliaki: barnehage, skole og bursdager mer av den praktiske dekningen.
Hvor finner du mer om rettigheter ved cøliaki?
Denne artikkelen dekker vilkårene og satsene for grunnstønad spesifikt. For en bredere gjennomgang av rettigheter og oppfølging ved cøliaki generelt, inkludert andre forhold enn grunnstønad, har cøliaki.com sin oversikt over grunnstønad og rettigheter ved cøliaki mer av den medisinske og oppfølgingsmessige dybden.
Er du usikker på om du faktisk har cøliaki og ikke en annen glutenrelatert tilstand, skal du ikke søke grunnstønad før diagnosen er stilt av spesialist — og du skal aldri kutte ut gluten fra kostholdet før utredningen er ferdig, siden det kan gjøre det vanskeligere å stille riktig diagnose. Les ikke kutt gluten før du er utredet hvis du er i denne situasjonen. Se også handle glutenfritt for resten av klyngen om innkjøp og kostnader ved et glutenfritt kosthold.
Ofte stilte spørsmål
Hvem kan få grunnstønad ved cøliaki?
Den som har fått cøliaki stilt som diagnose av en spesialist, og der spesialisten beskriver dietten i de medisinske opplysningene til NAV. Du må også være medlem i folketrygden. Cøliaki er en av sykdommene som gir rett til grunnstønad etter faste satser uten krav om å dokumentere de faktiske ekstrautgiftene.
Hvor mye er grunnstønad ved cøliaki?
Satsene gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2025 og 2026. Aldersgruppen 5-30 år får sats 2, som er 1 146 kroner per måned (13 752 kroner per år). Alle andre aldersgrupper får sats 1, som er 752 kroner per måned (9 024 kroner per år).
Gir laktoseintoleranse eller glutenintoleranse uten cøliaki rett til grunnstønad?
Nei. Melkeintoleranse, laktoseintoleranse og ikke-cøliakisk glutenintoleranse gir ikke rett til stønad, ifølge nav.no. Grunnstønaden for ikke-cøliakisk glutensensitivitet falt bort i statsbudsjettet for 2021, og fra og med 1. juni 2021 får denne gruppen ikke lenger støtte.
Må jeg legge ved kvitteringer når jeg søker om grunnstønad ved cøliaki?
Nei. For cøliaki gjelder faste satser, og du trenger ikke dokumentere de konkrete ekstrautgiftene til mat med kvitteringer. Du oppgir navn og adresse på behandlende lege i søknaden, og NAV kan innhente medisinske opplysninger direkte ved behov.
Hvor lang er saksbehandlingstiden?
NAV oppgir en forventet saksbehandlingstid på 4 måneder for søknader om grunnstønad, per informasjonen på nav.no i august 2026. Dette er et forventet tidsestimat, ikke en garanti, og kan variere fra sak til sak.
Hva gjør jeg hvis jeg får avslag?
Du kan klage til den NAV-enheten som fattet vedtaket, og fristen står i selve vedtaksbrevet. NAV-enheten vurderer saken på nytt; er de ikke enige i klagen, sendes den videre til NAV klageinstans. Er du fortsatt uenig etter det, kan du med noen unntak anke videre. Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en annen person som klager på dine vegne.
Kilder
Les videre

Bakerier og konditorier med glutenfritt tilbud
Hva som kreves for at et bakeri kan si glutenfritt, spørsmålene du stiller i disken, og de norske kjedene.

Glutenfritt i dagligvarebutikken — slik finner du fram
Hvor varene står, hvorfor de står der, hvilke avdelinger som skjuler glutenfritt, og hvordan du handler effekt

Glutenfrie merker og produsenter i Norge
Semper, Schär, Toro glutenfri, Møllerens fritt for, Finax, Jyttes, Naturkost. Hva de er gode på hver for seg.
