Hopp til innhold
Knekkebrød med frø

Foto: Kolforn (Kolforn) I'd appreciate if you could mail me (Kolforn@gmail.com) if you want to use this picture out of the Wikimedia project scope. This file is licensed under the Creati / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

Oppskrifter

Glutenfritt knekkebrød

Dette knekkebrødet inneholder ikke gram mel i det hele tatt — det er frø, vann og salt, holdt sammen av loppefrøskall og chiafrø i stedet for en melblanding. Det er også den billigste og enkleste oppskriften i denne klyngen.

Publisert ·Oppskrifter·6 min lesing·Redaksjonelt ansvar
Innhold på denne siden
  1. Hvorfor ingen melblanding her
  2. Hvorfor to bindemidler sammen
  3. Hvorfor røren skal hvile før du strykes den ut
  4. Hvorfor du snur platen halvveis
  5. Doseringen bak denne oppskriften
  6. Varianter verdt å prøve
  7. Hva som går galt

Dette er unntaket i brød-klyngen: ingen melblanding, ingen gjær, ingen heving. Bare frø, loppefrøskall, chiafrø og vann, presset flatt og tørket i ovnen til det knekker. Fordi det ikke er noe mel å kjøpe, er dette også den billigste oppskriften på nettstedet — og en av de mest feilsikre, siden det ikke finnes noen hevetid å bomme på.

Ca. 24 stykker15 min + 10 min hvile + 50 min steking160 °C

Ingredienser

  • 150 g solsikkefrø
  • 100 g gresskarkjerner
  • 50 g sesamfrø
  • 40 g loppefrøskall (hele skall)
  • 30 g chiafrø
  • 6 g salt
  • 400 g vann

Slik gjør du

  1. Bland solsikkefrø, gresskarkjerner, sesamfrø, loppefrøskall, chiafrø og salt i en bolle.
  2. Rør inn vannet og bland godt til alt er jevnt fordelt.
  3. La røren stå i 10–15 minutter. Loppefrøskallet og chiafrøet skal svelle og binde vannet til en tykk, sammenhengende masse — er den fortsatt tynn og rennende etter 15 minutter, la den stå 5 minutter til.
  4. Legg røren mellom to ark bakepapir og kjevle eller press den ut til en jevn plate, 3–4 mm tykk, rett på et stekebrett.
  5. Fjern det øverste bakepapiret. Skjær opp ønsket antall stykker med pizzahjul eller kniv, uten å flytte på bitene — de skiller seg selv i ovnen.
  6. Stek på 160 °C i 25 minutter.
  7. Snu hele platen forsiktig, sammen med bakepapiret, og stek videre i 20–25 minutter til knekkebrødet er gjennomtørket og sprøtt langs kantene.
  8. Avkjøl helt på rist før du bryter det fra hverandre langs skjærelinjene og har det i en tett boks.

Hvorfor ingen melblanding her

De andre oppskriftene i denne klyngen bygger alle på Brødblanding eller Allroundblanding, fordi de skal heve og holde en luftig krumme — noe som krever stivelse og protein-mel i et bestemt forhold. Et knekkebrød skal ikke heve i det hele tatt. Det eneste jobben som gjenstår er å holde frøene sammen til én sammenhengende plate som ikke faller fra hverandre når du bryter den i biter, og det er en jobb loppefrøskall og chiafrø kan gjøre helt alene, uten noe mel i det hele tatt. Det gjør denne oppskriften billigere og enklere enn resten av klyngen — ingen melblanding å kjøpe eller blande, bare frø du sannsynligvis allerede har i skapet.

Hvorfor to bindemidler sammen

Loppefrøskall og chiafrø virker etter samme grunnprinsipp — begge sveller i vann og danner en gel — men gelen fra chiafrø er svakere og gir en litt annen, mer «eggeaktig» konsistens enn loppefrøskallets seige tøyelighet. Sammen dekker de to jobber på én gang: loppefrøskallet gir nok struktur til at platen holder sammen når den brytes, mens chiafrøet bidrar med en jevnere fordeling av gel mellom de større frøene, slik at ikke bare de områdene nærmest loppefrøskallet blir bundet. Se den fulle sammenligningen av bindemidler, inkludert chiafrø og hvordan det oppfører seg alene, i bindemidler.

Hvorfor røren skal hvile før du strykes den ut

Rett etter blanding virker røren ofte tynnere og løsere enn den egentlig blir. Både loppefrøskallet og chiafrøet trenger tid — 10 til 15 minutter er nok for de fleste frøblandinger — til å suge til seg vannet og danne gelen som holder alt sammen. Stryker du ut røren for tidlig, risikerer du en plate som sprekker opp eller faller fra hverandre i biter når du snur den halvveis i stekingen. Vent til røren er tydelig tykkere og vanskeligere å røre i enn den var da du blandet den.

Hvorfor du snur platen halvveis

Et tynt, jevnt lag med frø tørker raskt på oversiden, men holder på fuktighet lenger nærmest bakepapiret under. Snur du hele platen omtrent halvveis i steketiden, får undersiden samme eksponering mot varmen som oversiden fikk først, og hele platen tørker jevnt i stedet for å bli sprø i kantene og seig i midten. Er du usikker på om det er ferdig, bryt av et hjørne — det skal knekke rent, ikke bøye seg.

Doseringen bak denne oppskriften

40 g loppefrøskall og 30 g chiafrø på 300 g frø og 400 g vann kan virke som mye bindemiddel sammenlignet med et brød, der 2–4 bakerprosent er normalt. Forskjellen er at frøene i dette knekkebrødet ikke inneholder noe mel som selv bidrar med struktur eller fuktighetsbinding, slik en melblanding gjør i brøddeig — hele jobben med å holde platen sammen faller på loppefrøskallet og chiafrøet alene. Vil du ha et enda sprøere resultat med mindre synlig gel mellom frøene, kan du redusere chiafrøet til 20 g og øke loppefrøskallet tilsvarende, siden loppefrøskall gir en fastere, mindre «geléaktig» struktur enn chiafrø gjør alene.

Varianter verdt å prøve

Krydder som spiskummen, fennikelfrø eller tørket rosmarin kan blandes rett inn i den tørre frøblandingen uten å endre væskebalansen. Vil du ha et saltere, snacksaktig knekkebrød, dryss litt flaksalt på toppen rett før steking, mens overflaten fortsatt er fuktig nok til at saltet fester seg. Riv du inn 30–40 g finrevet, tørr hard ost i frøblandingen, må du redusere saltet i oppskriften tilsvarende, siden osten selv er salt.

Hva som går galt

Faller knekkebrødet fra hverandre i løse frø når du bryter det, er årsaken nesten alltid for lite loppefrøskall eller for kort hviletid før steking — se feilsøking: hvorfor smuldrer brødet? for flere årsaker rangert etter hvor vanlige de er. Blir knekkebrødet mykt igjen etter noen dager i boksen, var det enten ikke helt tørket i utgangspunktet eller lagt i boksen for varmt — se oppbevaring og frysing av glutenfri bakst for hvordan du lagrer tørr bakst riktig.

Vil du ha noe å bre på knekkebrødet, se forslagene i knekkebrød og pålegg til matpakka. Vil du ha et brød med melblanding og heving i stedet, se glutenfritt grovbrød. Flere brød og bakst finner du under oppskrifter: brød og bakst, og hele oppskriftsklyngen ligger under oppskrifter.

Ofte stilte spørsmål

Trenger jeg glutenfritt mel til dette knekkebrødet?

Nei. Dette er den ene oppskriften i brød-klyngen som ikke bruker melblanding i det hele tatt. Strukturen kommer utelukkende fra loppefrøskall og chiafrø, som binder sammen frøene når det tilsettes vann.

Hvorfor blir røren tykk med en gang jeg blander den?

Fordi både loppefrøskall og chiafrø sveller raskt og suger til seg store mengder vann. Etter 10–15 minutters hvile skal røren være for tykk til å helles, men fortsatt smørbar med en slikkepott — akkurat da er den klar til å strykes ut.

Kan jeg bytte ut frøene i oppskriften?

Ja, så lenge du holder totalvekten av frø lik og beholder loppefrøskallet og chiafrøet som bindemiddel. Solsikkefrø, sesamfrø, gresskarkjerner og hampefrø kan blandes fritt etter smak og det du har i skapet.

Hvorfor er dette den billigste oppskriften på nettstedet?

Fordi den ikke bruker noen glutenfri melblanding, som er den dyreste enkeltingrediensen i de fleste av de andre brødoppskriftene. Frø og loppefrøskall koster mindre per kilo enn en sammensatt melblanding med flere kornsorter.

Hvor lenge holder knekkebrødet seg?

Godt tørket og oppbevart i tett boks eller pose i romtemperatur, holder det seg sprøtt i minst to uker. Blir det mykt, betyr det som regel at det ikke ble tørket helt gjennom — legg det tilbake i ovnen på lav varme i 10–15 minutter.

Kan jeg bruke dette knekkebrødet i matpakka?

Ja, det er en av de vanligste bruksmåtene. Se egen artikkel om knekkebrød og pålegg til matpakka for forslag til hva som passer godt oppå.

Kilder

  1. Harvard T.H. Chan School of Public Health – Chia Seeds, The Nutrition Source
  2. Finax – Psyllium (produktside og bruksanvisning)
  3. Mattilsynet – Merking av glutenfrie produkter

Les videre